Kun nødvendige-knappen din har feil vekt
Slik sjekker du på ti sekunder om «Kun nødvendige» i cookie-banneret ditt har samme vekt som «Godta alle», og hva du gjør hvis den ikke har det.
På de fleste cookie-bannere er «Kun nødvendige» den svake knappen. «Godta alle» er fylt, farget og plassert der tommelen lander. Avslaget er grått, mindre eller bare en lenke under. Det ser ut som et designvalg, men det er mer enn det.
Det korte svaret er at de to valgene skal ha samme visuelle vekt. Datatilsynet sier at avslaget må få plassering og oppmerksomhet som kan sammenlignes med samtykket. Anbefalingen deres er klar: valgene skal gjøres likeverdige. En nedtonet avslagsknapp gjør det vanskeligere å si at samtykket var fritt gitt.
Jeg fant den samme feilen i banneret jeg leverer selv. Det kommer jeg tilbake til. Først kommer sjekken du kan gjøre på din egen nettside.
Slik sjekker du knappen på ti sekunder
Åpne nettsiden din i et privat vindu. Da har ikke nettleseren lagret et tidligere valg, og du ser banneret slik en ny besøkende ser det. Ikke trykk på noe ennå. Se på de to knappene side om side.
Sammenlign dem på fem ting:
- Farge og kontrast. Er den ene fylt med merkevarefargen og den andre grå, gjennomsiktig eller bare tekst på bakgrunnen?
- Størrelse. Er knappene like store, eller er avslaget smalere, lavere eller satt i mindre skrift?
- Plassering. Står de ved siden av hverandre, eller ligger avslaget under, i et hjørne eller nederst i en lang tekst?
- Form. Er begge knapper, eller er avslaget en lenke?
- Lag. Ligger avslaget i samme lag som godtakelsen, eller må du trykke deg videre for å finne det?
Det siste punktet er ofte der banneret avslører seg. Mange har «Godta alle» som en tydelig knapp i første lag og «Innstillinger» eller «Tilpass» ved siden av. Avslaget finnes, men først i neste lag. Du må åpne et panel og kanskje skru av noen brytere. Da tar det flere trykk å si nei enn å si ja.
Gjør den samme sjekken på mobilen. Et banner kan se annerledes ut på en smal skjerm enn på en stor. Se om knappene fortsatt har lik vekt når de ikke lenger får plass side om side.
Det tar ti sekunder, og du trenger ikke vite noe om koden bak.
Ser du forskjellen uten å lete etter den, har knappen feil vekt.
Hva veiledningen faktisk sier
Datatilsynets veiledning om informasjonskapsler er tydelig på kravet. Alternativet for å la være å samtykke skal ha «sammenlignbar plassering og oppmerksomhet» som alternativet for å samtykke. Det gjelder størrelse, farge og plassering. Anbefalingen er like rett frem. Datatilsynet skriver at den klare anbefalingen er å gjøre valgalternativene likeverdige.
Bak dette ligger arbeidet i Det europeiske personvernrådet (EDPB), som Datatilsynet følger. Det gjelder blant annet rapporten fra EDPBs arbeidsgruppe for cookie-bannere.
Ordlyden er viktig, og derfor skriver jeg ikke at en grå knapp er ulovlig. Veiledningen sier ikke det rett ut. Rapporten fra EDPB sier også at fargebruk må vurderes i hvert enkelt tilfelle. En knapp i en annen farge er altså ikke automatisk et brudd. Spørsmålet er om forskjellen gjør at den besøkende i praksis blir styrt mot ett svar.
Det som følger av dette, er likevel alvorlig nok. Et samtykke skal være frivillig. Hvis banneret gjør avslaget vanskeligere å se eller nå, blir det vanskeligere å hevde at ja-et var et fritt valg.
For deg som eier nettsiden, betyr det at tallene fra banneret kan være mindre verdt enn de ser ut. Kanskje godtar mange av de besøkende alle informasjonskapsler. Den andelen sier noe om hvor godt banneret styrer folk mot ja. Den sier mindre om hvor mange som faktisk har samtykket på en måte som holder.
Det er også derfor feilen er lett å overse. Banneret virker, folk trykker, og analyseverktøyet fylles opp. Ingenting av det sier deg om samtykket står seg den dagen noen spør.
Et samtykke som er presset frem, kan du ikke lene deg på.
Lik vekt er mer enn lik farge
Mange som oppdager problemet, retter det bare halvveis. Knappen får samme farge, og resten blir stående som før. Lik vekt handler om hele valget, ikke om én egenskap ved knappen.
Et banner der valgene har lik vekt, har dette til felles:
- Begge valgene ligger i samme lag. Den besøkende ser ja og nei samtidig og slipper å trykke seg videre for å si nei.
- Knappene er like store og har samme form. Er den ene en knapp, er den andre det også.
- Kontrasten er sammenlignbar. Begge er like lette å lese, også på en mobil i sollys.
- De står side om side, eller i en rekkefølge som ikke gjemmer den ene.
De vanligste halvløsningene bryter med ett av disse punktene. Den første er samme farge, men en mindre knapp. Avslaget har fått riktig farge, men er smalere eller satt som en lenke med mindre skrift. Ved første øyekast ser det rettet ut, men det virker som før.
Den andre er avslaget bak «Innstillinger». Her er Datatilsynet uvanlig konkret. Det er ikke tillatt å ha en samtykkeknapp i første lag hvis brukeren må trykke seg videre inn på «innstillinger», «tilpass informasjonskapsler» eller noe tilsvarende for å avslå. Avslaget må ligge i samme lag som godtakelsen. «Innstillinger» kan gjerne stå der i tillegg, men ikke i stedet for avslaget.
Den tredje er boksen som allerede er krysset av. Banneret har kanskje to like knapper, men inne i innstillingene er statistikk og markedsføring allerede slått på. Den som trykker «Lagre valg» uten å lese, har da sagt ja til noe hen aldri valgte. Knappene er likeverdige, men valget er det ikke.
Lik vekt betyr at nei er like lett å se og like lett å nå som ja.
Det jeg rettet i vårt eget banner
Banneret som følger med hosting og drift hos meg, hadde den samme feilen. «Kun nødvendige» var visuelt nedtonet mot «Godta alle». Valget fantes, men banneret viste egentlig bare frem det ene.
Den feilen burde jeg ha sett tidligere. Banneret skal hjelpe nettsider med å få samtykket riktig, og da holder det ikke at det fungerer teknisk. Det må også se riktig ut for den som skal velge.
Rettingen var å gi avslaget samme vekt som godtakelsen. Ingen av knappene skal lenger skille seg ut som det forventede svaret. Den besøkende skal se to likeverdige valg.
Changeloggen for versjon 1.2.0 sier fra om endringen. Jeg ville at den skulle stå der, synlig, og ikke bli rettet i det stille. En feil i et samtykkebanner er ikke en liten justering av utseendet. Den påvirker hva samtykket er verdt for den som bruker banneret.
Jeg skriver om det her av samme grunn som sjekken kom først i denne artikkelen. En feil som er funnet og rettet åpent, kan du kontrollere selv. Åpne en nettside med banneret i et privat vindu, og se om knappene har lik vekt. Sammenlign gjerne med andre nettsider du besøker. Det er en bedre garanti enn at jeg forsikrer deg om at alt er i orden.
Det minner også om hvor lett dette er å overse, selv for den som bygger banneret. Et banner kan gjøre jobben sin teknisk og likevel styre valget. Det er ikke noe galt med koden. Det er designet som peker i én retning.
Feilen var min, og rettingen står i changeloggen.
Neste steg
Knappen i banneret er én detalj på nettsiden din. Den er rask å sjekke, og når du først har sett feilen, er den grei å rette. Resten av nettsiden er vanskeligere å vurdere selv. Det som ikke virker, ser ofte like ferdig ut som det som gjør det, og fra innsiden er det sjelden lett å se. Knappen ble funnet fordi noen så etter den. Det meste annet blir aldri sett på.
Nettsiderøntgen er laget for resten. Den ser på nettsiden din som helhet. Da har du noe konkret å gå etter i stedet for en følelse av at noe kanskje er galt.
Skrevet av
Rickard Göthlin
Prosjektleder, WordPress-utvikler og digital rådgiver i Göthlin Media, med base i Oslo.