Intern lenking er en av de tingene jeg alltid har visst at jeg burde gjøre bedre.
Hver SEO-guide nevner det. Hver gjennomgang av en nettside jeg har jobbet med har påpekt det. Og hver gang har jeg nikket, tenkt «ja, det der skal jeg fikse» – og så ikke gjort det.
Problemet er ikke at det er vanskelig. Problemet er at det er kjedelig. Og tidkrevende. Og aldri akutt.
Det egentlige problemet
Å lenke fra en ny artikkel til gamle er håndterbart. Du skriver om produktivitet, du vet at du har tre tidligere artikler om emnet, du legger inn noen lenker. Ikke rakettforskning.
Men å gå tilbake til de gamle artiklene og lenke til den nye? Det er der det faller.
For det krever at du aktivt går gjennom eksisterende innhold, finner relevante steder hvor en lenke ville passet naturlig, og så gjør endringen. Multipliser det med alle artikler du har publisert gjennom årene, og du har et prosjekt som aldri blir gjort.
Resultatet er at de fleste nettsider – inkludert mine – har en masse «blindveier». Artikler som peker fremover mot nyere innhold, men aldri bakover. Innhold som burde henge sammen, men ikke gjør det.
Det spiller rolle for SEO. Google bruker interne lenker for å forstå hvordan innhold relaterer til hverandre og hvilke sider som er viktigst. Men det spiller også rolle for leseren. En artikkel som leder videre til relevant innhold er mer nyttig enn en som bare slutter.
Så jeg bygde noe
AI Internal Linking er en WordPress-plugin som gjør dette automatisk. Eller rettere sagt: som lar AI gjøre det.
Pluginen skanner nettsiden, ekstraherer brødtekst fra artikler, og sender så innholdet til en AI-modell – Claude, GPT-4 eller Gemini – som identifiserer fraser som naturlig kunne lenkes til annet innhold. AI-en forstår kontekst, så den finner koblinger som faktisk er meningsfulle. Ikke bare nøkkelordtreff.
Hvert forslag kommer med en relevanspoengsum og en begrunnelse. Du kan gjennomgå og godkjenne manuelt, eller la systemet kjøre automatisk hvis du stoler på det.
Det som gjorde dette mulig å bygge var Claude Code.
Hvordan det gikk til
Jeg er ikke utvikler. Jeg forstår hvordan WordPress fungerer, hvordan plugins er strukturert, hvordan PHP og JavaScript samvirker. Men jeg skriver ikke produksjonskode selv.
Det jeg kan gjøre er å spesifisere hva som må skje. Og det viste seg å være nok.
Arbeidet besto av økter hvor jeg beskrev et problem eller en funksjon, Claude Code skrev implementasjonen, jeg testet og fant det som ikke fungerte, og så itererte vi. Prosessen var mer som å veilede noen som koder raskt men trenger tydelig retning, enn å «be AI skrive en plugin».
Noen eksempler på ting som krevde flere runder:
Innholdsekstraksjonen var vanskeligere enn forventet. Gutenberg-editoren lagrer innhold som blokkstrukturer, ikke ren HTML. Pluginen måtte forstå hvilke blokker som inneholder lenkbar tekst og hvilke som skal ignoreres – overskrifter, bilder, meta-blokker. Den logikken tok tid å få riktig.
AI-prompten krevde finjustering. Første versjon ga for generelle forslag. Jeg måtte spesifisere at ankerteksten skal være naturlige fraser, ikke nøkkelord. At relevansen skal baseres på faktisk kontekstuell kobling, ikke bare emnelighet. At samme mål ikke skal lenkes flere ganger fra samme artikkel.
Kostnadskontrollen var viktig. Å sende hundrevis av artikler til et AI-API kan bli dyrt raskt. Pluginen trengte budsjettsporing, varslingsgrenser, og smart håndtering av hvilke artikler som faktisk trenger å skannes på nytt.
Hvert problem var løsbart, men ingen av dem var åpenbare fra starten.
Hva den faktisk gjør
I praksis fungerer det slik:
Du konfigurerer pluginen med din AI-leverandør og angir hvilke innleggstyper som skal skannes. Pluginen analyserer innholdet, identifiserer eksisterende lenker, og regner ut hvor mange flere som får plass uten at det blir overdrevet.
For hvert potensielt mål – en annen artikkel som det kunne være relevant å lenke til – sender pluginen en strukturert prompt til AI-en. Svaret inneholder foreslåtte fraser fra kildeteksten, konteksten hvor de finnes, en relevanspoengsum, og en begrunnelse.
Alle forslag havner i en gjennomgangsvisning. Du kan godkjenne, avvise, eller implementere direkte. Når en lenke implementeres åpner pluginen artikkelen, finner den eksakte frasen, setter inn lenken, og lagrer. Alt logges for sporing.
Du kan kjøre det manuelt når du publiserer nytt innhold, planlegge automatiske skanninger, eller la det kjøre helt autonomt hvis du vil.
Hvor det står nå
Dette er en første basisversjon. Grunnfunksjonaliteten fungerer – jeg bruker det på mine egne nettsider – men det er ting å bygge videre på før det er klart til å stå på egne ben.
Planen er at pluginen blir en del av pakkeløsningen for mine 1-til-1-kunder, akkurat som Cookie Consent Manager. Ikke et separat produkt, men en del av en komplett WordPress-stack hvor alt henger sammen.
Det er den typen verktøy jeg bygger nå: ting som løser reelle problemer jeg selv har, på en måte som ikke skaper nye avhengigheter.
Jeg kommer tilbake med hvordan det utvikler seg.
